Rema1000 skal styrke sin markedsandel på brød - med å satse hardt på bake-off, bedre kvalitet (?) og lavere pris.
Når skal Ladejarlen forstå at også kundene kan forstår at det er sammenheng mellom hva du betaler og hva du får?
Når skal vi slutte å betale inn på Reitan-familiens allerede rimelig fete bankkonto?
Slik det er i dag - får de 4 store dagligvarekjedene differansen mellom det du betaler for mat i dagligvaren - og det en egentlig er verdt - rett på kontor! Og du betaler den skjulte kostnaden elendig mat har i form av kostholdsrelaterte lidelser, overvekt, diabetes2 m.v.
Vit hvem du bruker stemmen din på når du handler mat.
Kjøp bare mat du har lyst å spise!
torsdag 15. oktober 2009
mandag 16. mars 2009
Biologien og økologien
http://www.nationen.no/meninger/leserbrev/article4196885.ece
blir vanskelig å la denne stå uimotsagt:
Ærede biolog!
Din kunnskap og forståelse for økologi og det økosystemet vi mennesker lever i er forbausende kortsiktig og lite grundig i sitt resonement i dagens leserbrev i Nationen.
Dessverre. Debatten mangler konstruktive samarbeid på tvers av fagene. Det er det heller tynnt med i dag.
De siste ukers oppslag om økologisk mat viste seg å stamme fra et Yara-betalt forskningsprosjekt i regi av BioForsk.
Hvem betaler forskeren i ditt fag?
Det er lov å tenke ut over egne faggrenser - selv om det kanskje betyr at man må lytte til andre...
Det er i det hele tatt lite ydmykhet og respekt for naturen, miljøet, biosfæren og det biologiske mangfoldet som ligger til grunn for vår sivilisasjon i den debatten som løper for tiden.
Det handler nok mye om penger, marked og profitt.
Ulempen med det økologiske jordbruket er at det bare er bonden, kunden og naturen som tjener på det. Ingen andre.
Hvem andre skal tjene på maten vi spiser? Etikk er jo formodentlig en del også av biologien.
De viktigste argumentet mot et jordbruk med lettløselig minerasgjødsel (kunstgjødsel) og bruk av syntetiske sprøytemidler er:
- kunstgjødselen utarmer jordens næringsbalanse over tid. Det tar generasjoner. Det går ut over næringsverdien på maten. Vi spiser ikke mat etter hvor mange kilo den er - men hvilke næringsstoffer den inneholders om vi trenger. Kunstgjødsel forholder seg bare til de kvantitativt viktgigste næringsstoffene i jorden. (normalt 5 av 60 totalt). Det har blitt sagt at det å bruke kunstgjødsel er det samme som å ta ut 60 kroner av en sparekonto hver dag, hvorpå man bare setter inn 3 kroner hver uke. Det sier seg selv hvor det ender. Vi er på god vei dit der hvor Yara, Bayer og Monsanto har fått herje fritt med jordsmonnet i snart to generasjoner.
- syntetiske sprøytemidler har svært lang nedbrytningstid. Og sprøytemidlene som ble tatt ut av regulær brukt for 30 år siden - har fortsatt økende konsentrasjon i drikkevann og vassdrag. (det er ikke bare nitrater fra grønngjødsling i øko-jordbruket som renner ut i våre vassdrag og drikkevann...)
Virkningene på livet i naturen forøvrig er lite kjent. Mest sannsynlig ikke positiv i alle fall. Det var jo en grunn til at de ble tatt ut av bruk i jordbruket. Det handler mao ikke først og fremst om de ev. restene av sprøytemidlene som kommer inn igjennom maten, eller de eventuelle skadene bøndene får av å bruke sprøytemidlene (feil!?),- men om alle de tusenvis av liter med tildels svært skadelige sprøytemidler som i dag er i "fri flyt" i miljøet. Og på full fart oppover i næringskjeden for alt hva vi vet. For dette er det ingen som vil vite noe om. Det er rett og slett litt hårete og uhåndterlig.
- verdimessig er neste generasjon med planter og plantevernidler i et kunstgjødselsjordbruk genmodifisert. Det ligger i sakens natur at når en driftsform som tatt til seg et ekstra innsatsmiddel (kunstgjødsel og sprøytemiddelindystrien) blir det lett til at nye markeder og fortsatt krav til avkastning p åinvestert kapital går foran hensynet til det biologiske mangfoldet, miljøet og menneskenes helse. Av de ytterst få rapportene som har kommet om ulempen med GMO-mat er et amerikansk studie som viser en klar sammenheng mellom allergi (slimhinner) og inntak av GMO-mat. Hvor ekkelt og stygt skal det bli her i verden før vi skjønner tegningen?
Økologisk matproduksjon er også en belastning på klimaet - som all annen matproduksjon. Men det Morten Jødal skyldes det enkel faktum at vi mennesker i over 6000 år har valgt å leve på en måte som er langt mer miljøbelastende enn de livsformere som jeger og samlere i tidligere tider har hatt.
Morten Jødal fremholdet at landbruket har utryddet og plyndret det biologiske mangfoldet på jorden, jeg oppfordrer deg Morten Jødal til å dokumenter hvilke driftsformer dette utryddende landbruket har hatt. De økologiske og biodynamiske og permakulturelle driftsenhetene jeg har vært borti har i alle fall tilsynelatende et uendelig mye bedre grunnlag til å huse et betydelig større bilogisk mangfold enn en hvilken som helst kunstgjødsel- og sprøytemiddel enhet jeg har sett.
Ettersom Jødal ikke er agronom - men biolog (og jeg er baker og heller ikke agronom) skal jeg ikke gå inn på den tilsynelatende opplagte argumentasjonen om at mer er bedre,- annet enn at jeg i flere og flere fora kommer over en sterk bekymring (medisinsk og ernæringsmessig) over at maten vi dyrker i dag har langt lavere innhold av såvel mineraler og vitaminer som viktige sporstofer. Det begynner å bli viktigere hva maten inneholder - enn hvor mye det er av den. For alle. Også for verdens fattige. Det er selvsagt enklere å regne på tonn med korn og epler enn næringsverdien. Men det er jo tross alt næringen i maten vi nyttegjør oss.
Så hva er poenget med 40% høyere avling fra et syntetisk jordbruk - når du må spise 40% mer - for å få dekket vitamin og mineralbehovet? Om du får dem i deg i det hele tatt da...
Avslutningsvis tror jeg Jødal skal betakke seg termer som religiøst svermeri - det er nok en betegnelse hans egne argumenter for et syntetisk kortsiktig og anti-økologisk jordbruk vil få igjen i svingdøren - når de møter seg selv. Det å tro at en kilo potet er en kilo potet - er omtrent som å si at en bil er en bil. Gamle gode Østblokken var ikke så veldig religiøst - men akk så svermerisk med fikse i deer - der var en bil en bil. Slik er det ikke. Det er forskjell på Fiat og Volvo. Alle vet det. Hvorfor er det så vanskelig å se igennom den fantastiske og "green revolution" til Yara og Monsanto - og inn i den bærekraftige og økologisk forsvarlige verden som vi kommer fra og må gå inn i. Det er ikke et spørsmål OM vi må dyrke økologisk - det er et spørsmål om NÅR.
Alt annet vil av våre etterkommer (om det blir noen da) bli bedømt som stupid forenkling og historieløshet. I værste fall også som egoistisk og direkte etterslektsfiendlig oppførsel. Vi har i alle tider forvaltet jorden på vegne av og til det beste for de som kommer etter oss. Det gjør vi ikke med kunstgjødsel, syntetiske sprøytemidler og GMO-planter (og dyr?)
Økologisk mat er den eneste farbare vei inn i fremtiden - alt annet er terminerende og sultskapende. (bortsett fra aksjonærene i Yara, Siemens, Bayer, Monsanto m.v. - mao en del petroleumsfondets mat-relaterte investeringer.. de vil nok tjene sine kroner - så lenge). Økologisk mat koster det mat koster - i dag. Alternativet etterlater en uant kostnad til generasjonene etter oss.
Har de som kommer etter oss råd til å betale for maten vi spiser i dag?
blir vanskelig å la denne stå uimotsagt:
Ærede biolog!
Din kunnskap og forståelse for økologi og det økosystemet vi mennesker lever i er forbausende kortsiktig og lite grundig i sitt resonement i dagens leserbrev i Nationen.
Dessverre. Debatten mangler konstruktive samarbeid på tvers av fagene. Det er det heller tynnt med i dag.
De siste ukers oppslag om økologisk mat viste seg å stamme fra et Yara-betalt forskningsprosjekt i regi av BioForsk.
Hvem betaler forskeren i ditt fag?
Det er lov å tenke ut over egne faggrenser - selv om det kanskje betyr at man må lytte til andre...
Det er i det hele tatt lite ydmykhet og respekt for naturen, miljøet, biosfæren og det biologiske mangfoldet som ligger til grunn for vår sivilisasjon i den debatten som løper for tiden.
Det handler nok mye om penger, marked og profitt.
Ulempen med det økologiske jordbruket er at det bare er bonden, kunden og naturen som tjener på det. Ingen andre.
Hvem andre skal tjene på maten vi spiser? Etikk er jo formodentlig en del også av biologien.
De viktigste argumentet mot et jordbruk med lettløselig minerasgjødsel (kunstgjødsel) og bruk av syntetiske sprøytemidler er:
- kunstgjødselen utarmer jordens næringsbalanse over tid. Det tar generasjoner. Det går ut over næringsverdien på maten. Vi spiser ikke mat etter hvor mange kilo den er - men hvilke næringsstoffer den inneholders om vi trenger. Kunstgjødsel forholder seg bare til de kvantitativt viktgigste næringsstoffene i jorden. (normalt 5 av 60 totalt). Det har blitt sagt at det å bruke kunstgjødsel er det samme som å ta ut 60 kroner av en sparekonto hver dag, hvorpå man bare setter inn 3 kroner hver uke. Det sier seg selv hvor det ender. Vi er på god vei dit der hvor Yara, Bayer og Monsanto har fått herje fritt med jordsmonnet i snart to generasjoner.
- syntetiske sprøytemidler har svært lang nedbrytningstid. Og sprøytemidlene som ble tatt ut av regulær brukt for 30 år siden - har fortsatt økende konsentrasjon i drikkevann og vassdrag. (det er ikke bare nitrater fra grønngjødsling i øko-jordbruket som renner ut i våre vassdrag og drikkevann...)
Virkningene på livet i naturen forøvrig er lite kjent. Mest sannsynlig ikke positiv i alle fall. Det var jo en grunn til at de ble tatt ut av bruk i jordbruket. Det handler mao ikke først og fremst om de ev. restene av sprøytemidlene som kommer inn igjennom maten, eller de eventuelle skadene bøndene får av å bruke sprøytemidlene (feil!?),- men om alle de tusenvis av liter med tildels svært skadelige sprøytemidler som i dag er i "fri flyt" i miljøet. Og på full fart oppover i næringskjeden for alt hva vi vet. For dette er det ingen som vil vite noe om. Det er rett og slett litt hårete og uhåndterlig.
- verdimessig er neste generasjon med planter og plantevernidler i et kunstgjødselsjordbruk genmodifisert. Det ligger i sakens natur at når en driftsform som tatt til seg et ekstra innsatsmiddel (kunstgjødsel og sprøytemiddelindystrien) blir det lett til at nye markeder og fortsatt krav til avkastning p åinvestert kapital går foran hensynet til det biologiske mangfoldet, miljøet og menneskenes helse. Av de ytterst få rapportene som har kommet om ulempen med GMO-mat er et amerikansk studie som viser en klar sammenheng mellom allergi (slimhinner) og inntak av GMO-mat. Hvor ekkelt og stygt skal det bli her i verden før vi skjønner tegningen?
Økologisk matproduksjon er også en belastning på klimaet - som all annen matproduksjon. Men det Morten Jødal skyldes det enkel faktum at vi mennesker i over 6000 år har valgt å leve på en måte som er langt mer miljøbelastende enn de livsformere som jeger og samlere i tidligere tider har hatt.
Morten Jødal fremholdet at landbruket har utryddet og plyndret det biologiske mangfoldet på jorden, jeg oppfordrer deg Morten Jødal til å dokumenter hvilke driftsformer dette utryddende landbruket har hatt. De økologiske og biodynamiske og permakulturelle driftsenhetene jeg har vært borti har i alle fall tilsynelatende et uendelig mye bedre grunnlag til å huse et betydelig større bilogisk mangfold enn en hvilken som helst kunstgjødsel- og sprøytemiddel enhet jeg har sett.
Ettersom Jødal ikke er agronom - men biolog (og jeg er baker og heller ikke agronom) skal jeg ikke gå inn på den tilsynelatende opplagte argumentasjonen om at mer er bedre,- annet enn at jeg i flere og flere fora kommer over en sterk bekymring (medisinsk og ernæringsmessig) over at maten vi dyrker i dag har langt lavere innhold av såvel mineraler og vitaminer som viktige sporstofer. Det begynner å bli viktigere hva maten inneholder - enn hvor mye det er av den. For alle. Også for verdens fattige. Det er selvsagt enklere å regne på tonn med korn og epler enn næringsverdien. Men det er jo tross alt næringen i maten vi nyttegjør oss.
Så hva er poenget med 40% høyere avling fra et syntetisk jordbruk - når du må spise 40% mer - for å få dekket vitamin og mineralbehovet? Om du får dem i deg i det hele tatt da...
Avslutningsvis tror jeg Jødal skal betakke seg termer som religiøst svermeri - det er nok en betegnelse hans egne argumenter for et syntetisk kortsiktig og anti-økologisk jordbruk vil få igjen i svingdøren - når de møter seg selv. Det å tro at en kilo potet er en kilo potet - er omtrent som å si at en bil er en bil. Gamle gode Østblokken var ikke så veldig religiøst - men akk så svermerisk med fikse i deer - der var en bil en bil. Slik er det ikke. Det er forskjell på Fiat og Volvo. Alle vet det. Hvorfor er det så vanskelig å se igennom den fantastiske og "green revolution" til Yara og Monsanto - og inn i den bærekraftige og økologisk forsvarlige verden som vi kommer fra og må gå inn i. Det er ikke et spørsmål OM vi må dyrke økologisk - det er et spørsmål om NÅR.
Alt annet vil av våre etterkommer (om det blir noen da) bli bedømt som stupid forenkling og historieløshet. I værste fall også som egoistisk og direkte etterslektsfiendlig oppførsel. Vi har i alle tider forvaltet jorden på vegne av og til det beste for de som kommer etter oss. Det gjør vi ikke med kunstgjødsel, syntetiske sprøytemidler og GMO-planter (og dyr?)
Økologisk mat er den eneste farbare vei inn i fremtiden - alt annet er terminerende og sultskapende. (bortsett fra aksjonærene i Yara, Siemens, Bayer, Monsanto m.v. - mao en del petroleumsfondets mat-relaterte investeringer.. de vil nok tjene sine kroner - så lenge). Økologisk mat koster det mat koster - i dag. Alternativet etterlater en uant kostnad til generasjonene etter oss.
Har de som kommer etter oss råd til å betale for maten vi spiser i dag?
torsdag 12. mars 2009
øko-myter - kildekontroll og MandagMorgen
Tankesmien MandagMorgen og Aftenposten har gått på en aldri så liten smell i deres lille epistel om klima, miljø og "myten om økologisk jordbruk og mats fortreffelighet":
*********************************************************************************
- Pinlig for Bioforsk
12.03.09 07:20 - Som det fremkommer i bladet Dagligvarehandelen har Yara gjennom flere år gitt støtte til forskningsprosjekt på Apelsvoll. Det er denne forskningen som har vært brukt som grunnlag for kritikken mot økologisk landbruk, som ble presentert av blant annet Aftenposten 23. februar. - Den økologiske fellesorganisasjonen Oikos er sjokkert over at denne informasjonen ikke kom frem da saken ble presentert, sier daglig leder Reidar Andestad.
Yara er et av verdens største kunstgjødselselskap og er blant de som vil tape mest på omlegging til økologisk landbruk.
- Det må være forskningsetisk stryk av Bioforsk Øst å gå ut med informasjon om resultater fra slik forskning og ikke samtidig informere om at Yara er med på å finansierer dette. Forskningsrådet bør komme med retningslinjer for slik forskningsformidling. Folk må vite om forskningsresultater er basert på uavhengig forskning eller betalt av.
*********************************************************************************
Ikke at det var noen overraskelse at det VAR slik - mer overraskende er det jo at ingen i tankesmien MandagMorgen kom på å sjekke hvordan det egentlig var med finansieringen av Bioforsks virksomhet - spesielt på Apelsvoll.
Dette er vel egentlig mest pinlig for MandagMorgen? De tar mål av seg å være premissleverandører til norsk næringsliv og norske beslutningstakere - en såpass opplagt link / mulighet blir det kanskje vanskelig å finne en god forklaring på hvorfor ikke ble sjekket opp i i ettertid? Det skal tross alt bare publiseres noe en gang i uken der i gården...
At Randi Kvåle Iversen i Aftenposten ikke gjorde så mye annet enn å sluke MandagMorgen rått er kanskje først og fremst Aftenspostens ansvarlige redaktørs problem.
Et sitat er et sitat.
Hva desken i Aftenposten tenkte på søndag 22.2. er kanskje heller ikke godt å forstå seg på i ettertid...
Det er tydelig at norske journalister (eller redaktører?) er blandt de mest autoritetstro i verden. Er det så lurt da?
Vi gleder oss til å lese A-magasinet om norsk forskning, økologisk mats fortreffelighet, norske myndigheters prioriteringer ift folkehelse, kunnskap og miljø og økologi. Eller er det VG som tar denne?
*********************************************************************************
- Pinlig for Bioforsk
12.03.09 07:20 - Som det fremkommer i bladet Dagligvarehandelen har Yara gjennom flere år gitt støtte til forskningsprosjekt på Apelsvoll. Det er denne forskningen som har vært brukt som grunnlag for kritikken mot økologisk landbruk, som ble presentert av blant annet Aftenposten 23. februar. - Den økologiske fellesorganisasjonen Oikos er sjokkert over at denne informasjonen ikke kom frem da saken ble presentert, sier daglig leder Reidar Andestad.
Yara er et av verdens største kunstgjødselselskap og er blant de som vil tape mest på omlegging til økologisk landbruk.
- Det må være forskningsetisk stryk av Bioforsk Øst å gå ut med informasjon om resultater fra slik forskning og ikke samtidig informere om at Yara er med på å finansierer dette. Forskningsrådet bør komme med retningslinjer for slik forskningsformidling. Folk må vite om forskningsresultater er basert på uavhengig forskning eller betalt av.
*********************************************************************************
Ikke at det var noen overraskelse at det VAR slik - mer overraskende er det jo at ingen i tankesmien MandagMorgen kom på å sjekke hvordan det egentlig var med finansieringen av Bioforsks virksomhet - spesielt på Apelsvoll.
Dette er vel egentlig mest pinlig for MandagMorgen? De tar mål av seg å være premissleverandører til norsk næringsliv og norske beslutningstakere - en såpass opplagt link / mulighet blir det kanskje vanskelig å finne en god forklaring på hvorfor ikke ble sjekket opp i i ettertid? Det skal tross alt bare publiseres noe en gang i uken der i gården...
At Randi Kvåle Iversen i Aftenposten ikke gjorde så mye annet enn å sluke MandagMorgen rått er kanskje først og fremst Aftenspostens ansvarlige redaktørs problem.
Et sitat er et sitat.
Hva desken i Aftenposten tenkte på søndag 22.2. er kanskje heller ikke godt å forstå seg på i ettertid...
Det er tydelig at norske journalister (eller redaktører?) er blandt de mest autoritetstro i verden. Er det så lurt da?
Vi gleder oss til å lese A-magasinet om norsk forskning, økologisk mats fortreffelighet, norske myndigheters prioriteringer ift folkehelse, kunnskap og miljø og økologi. Eller er det VG som tar denne?
tirsdag 10. mars 2009
tankesmien MandagMorgen og økologi
Kjære medmenneske!
De fleste fikk sikkert med seg oppslaget på Aftenposten / NRK mandag 23.2. der det med referanse til en artikkel i ukeavisen MandagMorgen ble hevdet at økologisk mat ikke lenger er sunt,- og at denne driftsformen ikke er mer miljøvennlig enn kjemisk monokulturelt jordbruk (også kalt konvensjonelt)
Den samme ukeavisen klemmer til denne uken med denne lederen: klikk her
Maken til reaksjonært svada skal man vel lete lenge etter!
Det må være mulig å ha tre tanker i hodet samtidig - særlig når man deltar i en såpass ressurssetrk tankesmie som MandagMorgen.
Dersom det er PR som er tankesmiens fremste mål - burde de kanskje finne andre målgrupper enn næringsliv, seriøse presseaktører og vårt fremtidige eksistensgrunnlag?!
Selv jeg - som er baker og ikke agronom - har fått med meg at "kjernen" i oppslaget 23/2/09 som var grønngjødsling, har vært og ER en kontroversiell sak internt i fagmiljøene som foretrekker økologiske og bærekraftige driftsformer.
At MandagMorgen da velger å klippe og lime på Audun Korsæths seriøse forskning og droppe helheten og fremstille ham som en myte-knuser er rett og slett elendig journalistikk. Dessverre.
Ironien i lederen minner sterkt om en annen solid størrelse på agronomi, bærekraft og helhetsforståelse i Norsk avisjungel: Trygve Hegnar.
At Mandag Morgen får seg til å skrive (og da antakelig ærlig og oppriktig MENER) at det er problematisk når det blir et mål i seg selv at jordbruket skal være økologisk.
Er det mulig?
Økologisk forvaltende jordbruk har vært og er bærebjelken i vår sivilisasjon. Slik har det alltid vært.
Det er en av forutsetningene for ikke å være jegere og samlere.
Driftsformene har vært forvaltende og fremtidsrettede i tusenvis av år - helt til Hydro (nå Yara) "fant opp kruttet" og begynte med kunstgjødsel.
Siden har kunstige sprøytemidler med "uendelige" nedbrytningstider og deretter genmodofiserte organismer fulgt hakk i hæl.
Når det er så viktig for Mandag Morgen å være kritisk til økologisk bærekraftige jordbruksformer - kan de samme lyse hodene kanskje ta seg bryet med å fortelle oss uinvidde:
Hva er galt med økologisk mat?
Hva er galt med den maten som våre forfedre i alle generasjoner har livnært seg av. Til og med i det industrielle jordbrukets høyborg (gode gamle Sovjet) foretrakk folk økologiske egne kjøkkenhager fremfor kjemijordbrukets "heligheter" med tungmetaller og annen moro som ingen ante (eller aner?) konsekvensene av å spise og/eller spre i naturen - selv den dag i dag?
Kunstige sprøytemidler som har vært i bruk sammen med kunstgjødsel (det enen følger av det andre) - har en nedbrytningstid i naturen på flere år enn de fleste av oss har igjen - og ingen tror vel at det kommer en søt liten kjeminisse om natten og suger opp alle sprøytemidlene som IKKE havner på / i plantene?
Hvor blir det av dem kjære tankesmien MandagMorgen?
Hvem regner på den delen av klimaregnestykket til kjemijordbruket?
Lettløseslig mineralgjødsel (populært kalt kunstgjødsle) inneholder de viktigste næringsstoffene som plantene trenger for å vokse - i år og til neste år.
Utfordringen - som Bioforsk på Ås ikke enda har kommet med noen gode løsninger på - er at et jordbruk som fokuserer på de viktigste næringsstoffene "glemmer" de øvrige - og ser kanskje ikke før det er for seint (som flere og flere steder i dag) at noe har blitt borte.
Økologiske og biodymaniske bønder snakker om humuslag, levende matjord og meitemark.
Slikt finnes det ikke (eller i beste fall mindre og mindre) noe av i kjemijordbruket.
Dette er rimelig allmet kjent i fagmiljøene og har vel også kommet frem i debatten etter oppslaget i Aftenposten 23/2/09.
Dersom man leser litt og forstår litt om klima, miljø, forurensing, nedbrytningstider m.v. - så er det ikke et spørsmål OM jordbruket skal bli økologisk og miljøvennlig - men NÅR.
Det haster kanskje mer enn å forsøke å bremse på negativ menneskeskapt klimapåvirkning.
Hva skal man med et OK klima - om man ikke har mat,- eller rettere: noe å dyrke maten i?
Og konklusjonen er korrekt - en nøktern debatt om dette temaet blir SVÆRT vanskelig med userøse og dustete korttenkte aktører som Mandag Morgen.
At hele det norske jordbruket i 50 år har blitt styrt / prioritert politisk inn mot kunstgjødsel og monokultur er en kjent sak.
Da er det selvsagt et LITE stykke arbeid som må gjøres for å sørge for at det blir nok husdyrgjødsel nærmere de korn- og grønnsaksdyrkende bøndene i dag.
Da vil vi få de beste forutsetningene for et klimanøytralt jordbruk over hele landet - og vi har skjønt det samme som Sveits og Østerrike - som åpenbart Mandag Morgen ikke har noen tiltro til... Østerrike, Sveits og Canad tar selvsagt feil og er inne i en slags postmoderne hippie-sekt som ikke har bakkekontakt.
Det er Mandag Morgen som ikke har bakke kontakt.
Å pukke på Norsk landbruks subsidiepolitikk blir også rimelig hull i hodet: hva hadde Yara vært i dag om ikke norske skattebetalere i årtier har betalt (og fortsatt betaler?) for forskning og utvikling av kunstgjødsel og dertil hørende herligheter?
Hvordan ble Norsk landbruk bygget om fra et økologisk og bærekraftig småskalajordbruk - til et subsidie-monster som det er i dag?
Det blir tullete å trekke frem økologisk jordbruk som en versting her. Listen av miljøsyndere i Norsk jordbruk er lang og vond - og økologiske jordbrukere kommer laaaaangt nede på den listen - grønngjødsling eller ikke.
Økologisk mat handler om å overleve og om å ta hele kostanden med maten vi spiser i dag. Vi overlater ikke "skjulte" kostander (som vi dag begynner å se størrelsen av) til kommende generasjoner. Det blir som i vaskehallen på bensinstasjonen: forlat jorden minst like ren og pen som du ønsker å finne den...
God uke!
De fleste fikk sikkert med seg oppslaget på Aftenposten / NRK mandag 23.2. der det med referanse til en artikkel i ukeavisen MandagMorgen ble hevdet at økologisk mat ikke lenger er sunt,- og at denne driftsformen ikke er mer miljøvennlig enn kjemisk monokulturelt jordbruk (også kalt konvensjonelt)
Den samme ukeavisen klemmer til denne uken med denne lederen: klikk her
Maken til reaksjonært svada skal man vel lete lenge etter!
Det må være mulig å ha tre tanker i hodet samtidig - særlig når man deltar i en såpass ressurssetrk tankesmie som MandagMorgen.
Dersom det er PR som er tankesmiens fremste mål - burde de kanskje finne andre målgrupper enn næringsliv, seriøse presseaktører og vårt fremtidige eksistensgrunnlag?!
Selv jeg - som er baker og ikke agronom - har fått med meg at "kjernen" i oppslaget 23/2/09 som var grønngjødsling, har vært og ER en kontroversiell sak internt i fagmiljøene som foretrekker økologiske og bærekraftige driftsformer.
At MandagMorgen da velger å klippe og lime på Audun Korsæths seriøse forskning og droppe helheten og fremstille ham som en myte-knuser er rett og slett elendig journalistikk. Dessverre.
Ironien i lederen minner sterkt om en annen solid størrelse på agronomi, bærekraft og helhetsforståelse i Norsk avisjungel: Trygve Hegnar.
At Mandag Morgen får seg til å skrive (og da antakelig ærlig og oppriktig MENER) at det er problematisk når det blir et mål i seg selv at jordbruket skal være økologisk.
Er det mulig?
Økologisk forvaltende jordbruk har vært og er bærebjelken i vår sivilisasjon. Slik har det alltid vært.
Det er en av forutsetningene for ikke å være jegere og samlere.
Driftsformene har vært forvaltende og fremtidsrettede i tusenvis av år - helt til Hydro (nå Yara) "fant opp kruttet" og begynte med kunstgjødsel.
Siden har kunstige sprøytemidler med "uendelige" nedbrytningstider og deretter genmodofiserte organismer fulgt hakk i hæl.
Når det er så viktig for Mandag Morgen å være kritisk til økologisk bærekraftige jordbruksformer - kan de samme lyse hodene kanskje ta seg bryet med å fortelle oss uinvidde:
Hva er galt med økologisk mat?
Hva er galt med den maten som våre forfedre i alle generasjoner har livnært seg av. Til og med i det industrielle jordbrukets høyborg (gode gamle Sovjet) foretrakk folk økologiske egne kjøkkenhager fremfor kjemijordbrukets "heligheter" med tungmetaller og annen moro som ingen ante (eller aner?) konsekvensene av å spise og/eller spre i naturen - selv den dag i dag?
Kunstige sprøytemidler som har vært i bruk sammen med kunstgjødsel (det enen følger av det andre) - har en nedbrytningstid i naturen på flere år enn de fleste av oss har igjen - og ingen tror vel at det kommer en søt liten kjeminisse om natten og suger opp alle sprøytemidlene som IKKE havner på / i plantene?
Hvor blir det av dem kjære tankesmien MandagMorgen?
Hvem regner på den delen av klimaregnestykket til kjemijordbruket?
Lettløseslig mineralgjødsel (populært kalt kunstgjødsle) inneholder de viktigste næringsstoffene som plantene trenger for å vokse - i år og til neste år.
Utfordringen - som Bioforsk på Ås ikke enda har kommet med noen gode løsninger på - er at et jordbruk som fokuserer på de viktigste næringsstoffene "glemmer" de øvrige - og ser kanskje ikke før det er for seint (som flere og flere steder i dag) at noe har blitt borte.
Økologiske og biodymaniske bønder snakker om humuslag, levende matjord og meitemark.
Slikt finnes det ikke (eller i beste fall mindre og mindre) noe av i kjemijordbruket.
Dette er rimelig allmet kjent i fagmiljøene og har vel også kommet frem i debatten etter oppslaget i Aftenposten 23/2/09.
Dersom man leser litt og forstår litt om klima, miljø, forurensing, nedbrytningstider m.v. - så er det ikke et spørsmål OM jordbruket skal bli økologisk og miljøvennlig - men NÅR.
Det haster kanskje mer enn å forsøke å bremse på negativ menneskeskapt klimapåvirkning.
Hva skal man med et OK klima - om man ikke har mat,- eller rettere: noe å dyrke maten i?
Og konklusjonen er korrekt - en nøktern debatt om dette temaet blir SVÆRT vanskelig med userøse og dustete korttenkte aktører som Mandag Morgen.
At hele det norske jordbruket i 50 år har blitt styrt / prioritert politisk inn mot kunstgjødsel og monokultur er en kjent sak.
Da er det selvsagt et LITE stykke arbeid som må gjøres for å sørge for at det blir nok husdyrgjødsel nærmere de korn- og grønnsaksdyrkende bøndene i dag.
Da vil vi få de beste forutsetningene for et klimanøytralt jordbruk over hele landet - og vi har skjønt det samme som Sveits og Østerrike - som åpenbart Mandag Morgen ikke har noen tiltro til... Østerrike, Sveits og Canad tar selvsagt feil og er inne i en slags postmoderne hippie-sekt som ikke har bakkekontakt.
Det er Mandag Morgen som ikke har bakke kontakt.
Å pukke på Norsk landbruks subsidiepolitikk blir også rimelig hull i hodet: hva hadde Yara vært i dag om ikke norske skattebetalere i årtier har betalt (og fortsatt betaler?) for forskning og utvikling av kunstgjødsel og dertil hørende herligheter?
Hvordan ble Norsk landbruk bygget om fra et økologisk og bærekraftig småskalajordbruk - til et subsidie-monster som det er i dag?
Det blir tullete å trekke frem økologisk jordbruk som en versting her. Listen av miljøsyndere i Norsk jordbruk er lang og vond - og økologiske jordbrukere kommer laaaaangt nede på den listen - grønngjødsling eller ikke.
Økologisk mat handler om å overleve og om å ta hele kostanden med maten vi spiser i dag. Vi overlater ikke "skjulte" kostander (som vi dag begynner å se størrelsen av) til kommende generasjoner. Det blir som i vaskehallen på bensinstasjonen: forlat jorden minst like ren og pen som du ønsker å finne den...
God uke!
tirsdag 28. oktober 2008
GMO - informasjon
Intervju med ressigøren av The World According to Monsanto
Filmen - når du har god tid og vil bli i litt dårlig humør ;) The World According to Monsanto
Og slik gjør vi med dyrene: Patent for a Pig
Filmen - når du har god tid og vil bli i litt dårlig humør ;) The World According to Monsanto
Og slik gjør vi med dyrene: Patent for a Pig
Gluten i brød
Spelt er vinden - og glutenfri kost likeså. Det er merkelig hvordan næringsmiddelindustrien kan fortsette sitt profittjag med folks helse som innsats. Hva hjelper det med spelt i brødene fra små og store kjemibakere (Bakers, DinBaker m.v.) når de tilsetter HVETEGLUTEN - for å få samme smidighet og volum som på den vanlige loffen sin (enten den er med farge og fiber eller ikke). Mengden gluten (og da spesielt gluteniner) folk får i seg da er sannsynligvis lysår over hva det burde være. Det blir ikke bedre av at det fremstår som sunt å spise det... Bransjen burde kvalitetssikre seg selv - og sørge for å ikke påføre en hel nasjon glutenintoleranse og allergi ved å proppe oss fulle av gluteniner i tide og utide. Er det bare virkelighetsshoppere i norsk næringsmiddelindustri - eller er man ikke opptatt av kvalitet og ernæring lenger - eller er det rett og slett blitt for komplisert å lage god og smakfull mat på en sunn og helsefremmende måte med maskiner og kortest mulig prosesstid?
torsdag 3. april 2008
Klima og miljø
Har fulgt med på mye fjas og tull i de siste årene. Nå er det begynt å nå toppen:
Dersom det blir varmere på jorden pga menneskenes livsførsel - så er det noe som har pågått lenge (100-150 år). Mest sannsynlig er det vår sivilisasjons bærebjelke (jordbruket) som genererer en raskere klimaendring enn det som har vært normalt de siste 80 000 årene. Særlig lystgass fra vestlig kjemijordbruk (kunstgjødsel) er en opplagt synder her.
Dvs at i det store bildet så er det dustete å snakke om å endre på CO2-utslippskultur m.v. for å "gjøre det godt igjen" - vi er her - vi er en del av økosystemet og ja vi påvirker det på den måten vi gjør.
Menneskene er kanskje den (evolusjonsmessig) mest stupide arten på jorden. Vi ødelegger vårt eget livsgrunnlag suverent. Og på toppen av det hele så kaller vi ikke en spade en spade - men klimakrise / miljøkrise. Det er en økonomisk og sosial utfordring å skaffe annen boplass til noen undre millioner mennesker på en generasjon eller to. Våre artsfrender i biosfæren har alltid vært prisgitt oss og andre arter på jorden (spis eller bli spist).
Det har vært tropeskog på sydpolen - keiserpingvinene husker det :)
Fortsatt har ikke folk flest på jorden rent vann, anstendig renovasjon og helsestell.
Våkn opp!
Hva hjelper det å tippe og tro om hva som skjer med klimaet på jorden pga en sydentur eller to i dag om 50-100 år?
Det er økosystemet og miljøet ( vårt tynne lille flis av atmosfæren: biosfæren) som bør bekymre oss. Vi bør for alvor legge bredsiden til for å dele på godene, forvalte naturressursene og tenke langsiktig. CO2 er langt nede på listen her.
Det har vært befriende å lese Per Engenes innlegg om CO2 og miljø. Han er jo biolog og snakker så folk forstår det. Det har jo vært jobben hans! FNs klimapanel og politikere m.v. verden over kan dessverre ha allverdens andre agendaer - og gjør dem til tåkepratere. Når sist var "hele verden" enig om noe?
Nei det stinker av klimapolitikken.
Tenk på de som kommer etter deg. Sørg for at du: ikke Overforbruker. Kanskje man skal sikre seg mot Forbruk også - og ende opp med bare Bruk. Dersom vi slutter å bo i hus, flytter hver uke og begynner å leve som nomader igjen - se DA vil vi (kanskje) komme tilbake til de gode trygge klimaendringene fra før 1850... om noen tusen år...
God sommer!
Dersom det blir varmere på jorden pga menneskenes livsførsel - så er det noe som har pågått lenge (100-150 år). Mest sannsynlig er det vår sivilisasjons bærebjelke (jordbruket) som genererer en raskere klimaendring enn det som har vært normalt de siste 80 000 årene. Særlig lystgass fra vestlig kjemijordbruk (kunstgjødsel) er en opplagt synder her.
Dvs at i det store bildet så er det dustete å snakke om å endre på CO2-utslippskultur m.v. for å "gjøre det godt igjen" - vi er her - vi er en del av økosystemet og ja vi påvirker det på den måten vi gjør.
Menneskene er kanskje den (evolusjonsmessig) mest stupide arten på jorden. Vi ødelegger vårt eget livsgrunnlag suverent. Og på toppen av det hele så kaller vi ikke en spade en spade - men klimakrise / miljøkrise. Det er en økonomisk og sosial utfordring å skaffe annen boplass til noen undre millioner mennesker på en generasjon eller to. Våre artsfrender i biosfæren har alltid vært prisgitt oss og andre arter på jorden (spis eller bli spist).
Det har vært tropeskog på sydpolen - keiserpingvinene husker det :)
Fortsatt har ikke folk flest på jorden rent vann, anstendig renovasjon og helsestell.
Våkn opp!
Hva hjelper det å tippe og tro om hva som skjer med klimaet på jorden pga en sydentur eller to i dag om 50-100 år?
Det er økosystemet og miljøet ( vårt tynne lille flis av atmosfæren: biosfæren) som bør bekymre oss. Vi bør for alvor legge bredsiden til for å dele på godene, forvalte naturressursene og tenke langsiktig. CO2 er langt nede på listen her.
Det har vært befriende å lese Per Engenes innlegg om CO2 og miljø. Han er jo biolog og snakker så folk forstår det. Det har jo vært jobben hans! FNs klimapanel og politikere m.v. verden over kan dessverre ha allverdens andre agendaer - og gjør dem til tåkepratere. Når sist var "hele verden" enig om noe?
Nei det stinker av klimapolitikken.
Tenk på de som kommer etter deg. Sørg for at du: ikke Overforbruker. Kanskje man skal sikre seg mot Forbruk også - og ende opp med bare Bruk. Dersom vi slutter å bo i hus, flytter hver uke og begynner å leve som nomader igjen - se DA vil vi (kanskje) komme tilbake til de gode trygge klimaendringene fra før 1850... om noen tusen år...
God sommer!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
