Klimaendringer - fremtiden

Klimaet endrer seg.

Slik har det alltid vært.

Det forandrer seg mer / raskere nå enn det vi kan huske og dokumentere (100år?).

Utfordringene er mange. Det fremstår som romantisk miljøsentimentalitet å snakke om å bremse på CO2-utslipp i dag for å stoppe oppvarmingen -for å få det slik vi hadde det for 50 år siden....

Temperaturen har steget forbi stadiet der CO2 er en avgjørende drivhusgass.

Vi må gjøre flere ting på en gang - i dag er "alle" enige om at CO2-utslipp bør unngås / reduseres - men det er også ganske bred enighet om at det er andre klimagasser (metan f.eks.) som skaper de store drivhuseffektene i dag og er de reelle utfordringene fremtiden. Metan kommer stort sett fra jordbruk (husdyrgjødsel) og nedsmelting av permafrosten i nordområdene. Opptiningen av permafrosten er det ikke så my å gjøre med. Men vi vet mye om konsekvensene (de antatte) med havnivåstigning, mer voldsomt vær m.m.

Vi bør i større grad fokusere på de sosiale utfordringene vi har foran oss - som en konsekvens av klimaendringene.
Menneskene har historisk vært flinkere til å tilpasse seg skiftende forutsetninger - enn å endre på forutsetningen. I alle fall ift klima og miljø. I et historisk perspektiv er det ingen tradisjon for at menneskene klarer å endre på miljøet til fordel for seg selv og sin egen art. Hvordan skulle vi klare det? Vi vet ikke engang sikkert hvordan vi (om det er oss?) har klart å endre klimaet slik det endrer seg i dag. Det blir som å forvente at et spedbarn som nettopp har lært å krabbe - skal vinne 100 sprint i VM om en uke...

Fokuset må ligge på en etisk, fremtidsrettet økologisk og miljøvennlig tankegang i alt vi gjør. Fra i dag og inn i evigheten. En grunnleggende holdningsendring. Motivert av gleden over livet, naturen og alle de mulighetene livet på jorden har gitt oss, - og vil gi oss i fremtiden. For det er en fremtid. Det er den vi skal fokusere på. Det er fremtiden vi skal ære og hedre. Våre etterkommeres livsgrunnlag - det er det vi legger (eller ev. ikke legger...) i dag.
Tenk på det neste gang du handler mat, spiser, går en tur eller sitter i kø på vei til jobben.

Hva kan jeg gjøre annerledes i livet mitt - for at det skal bli enda bedre livsvilkår for flest mulig mennesker, - også om 10 og 100 år.

Kunnskapen ligger der. I bøker, på nettet, på universiteter og høyskoler.

Det er bare positiv handling og holdning til kunnskapen og de konsekvensene den får for vår atferd som mangler. Endringer i holdning og atferd er opptil den enkelte. Hver og en av oss. Det gjør en forskjell hva du gjør eller ikke gjør.

Matpriser i Norge

Det får være slutt på den stupide agurk-journalistikken som fører til at vi stadigvekk får "sjokkoppslag" i presse og media forøvrig om at mat er så uforskammet dyrt i Norge. Vi tjener mer (også de som lager mat i Norge) enn de fleste andre i verden - og da blir nødvendigvis maten også dyrere her enn de fleste andre steder.
Dette er slik for alt annet!

Vi må forlage at det skilles mellom avgifter og pris på varene

• Biler og bensin koster det samme å produsere for Norge som for andre land - så her er det berettiget å spørre hvorfor dette skal koste 3-5 ganger så mye i Norge om i Sverige / Tyskland / England.
  
• Tannlegepriser i Norge er også 3-5 ganger lenger sør i Europa - menneskets tenner er mye de samme og utdannelsen likeså. Hvorfor denne prisforskjellen? Ingen skriver om det

Det er ytterst få land i verden en gjennomsnittlig lønnsmottaker må jobbe så lite for å få dekket en ukes matbehov (1,5 timer i Oslo - bare 2 andre byer i verden må man jobbe kortere for å dekke en ukes matbehov)

Så mat i Norge er billig, god, sporbar og sikker.

Kjøp mat du tror på og synes smaker godt - la det andre ligge.

Bytt kanal / skru av TV/radio når oppslagene kommer om dyr mat i Norge.
Kjøp aldri aviser med oppslag om dyr mat i Norge.

Stopp greenwasherene Stoltenberg og Halvorsen

Endringer krever forbildet.

Forbilder må være klare og gjerne kontroversielle

Først og fremst:
Regjeringen Stoltenberg kan enkelt og greitt satse stort på utvidelse og nybygging / gjennoppbygging av jernbanenettet i Norge. Og bare det. Enhver videre satsing / øking på vei og bil vil bare bety mer reising og mer energibruk i ett av verdens værste energi-langer-land.
Vi har nok veier i Norge - det er bare å vedlikeholde det vi har og sørge for at flere og flere får et adekvat tilbud på skinner.

Dernest:
Rens opp i skipsfarten. Her er det utslipp og deretter trafikk som bør reduseres kraftig.

Du oppfordres til å betale mer for kortreiste varer (ikke bare mat) - det er varige endringer i transportbehovet i verden som en av de viktige nøklene til å bremse global oppvarming.

Mat vs BioDrivstoff

BioDrivstoff (BioEtanol og BioDiesel) er i dag en trussel mot matvareforsyningen i verden. Stadig med mat-planter brukes til produksjon av BioDrivstoff. Dette er helt forkastelig av flere grunner. -

• For det første blir det totale CO2-regnestykket ikke gunstig for miljøet når man regner med energien som går med til å produsere og frakte kunstgjødsel til produksjon av råstoff til BioDrivstoff.
• For det andre endrer ikke bruken av BioDrivstoff på energiforbruket ved fordlytting - derfor kan man godt si at BioDrivstoff er keiserens nye klær i et miljøperspektiv. Det er energiforbruket som må ned. Generelt og betydelig, skal det være noe håp i det hele tatt om å bremse og helst snu den globale oppvarmingen.
  
• For det tredje er det eventuelt produksjon av BioDrivstoff fra trevirke o.a. biomasser som ikke har humanernæringsverdi,- som kanskje kan gi lavere CO2-utslipp.

Så dropp satsing på BioDrivstoff - reis mindre og kjøp kortreist mat. Stem på de som lover midler til forskning på energiøkonomisering og lokal- og småskalainfrastruktur.

Ta konsekvensen Jens!

Som en konsekvens av Soria Moria-erklæringen burde Jens Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen legge ned YARAs produksjon av kunstgjødsel.

YARA er en av verdens største CO2-produsenter.

Produksjon av kunstgjødsel (eller lettløselig mineralgjødsel som aggroteknikerne selv velger å kalle det) er kraftkrevende - og bidrar gjennom produksjon av gjødsel til økte CO2-utslipp.
Det er ikke så populært i våre dager.
At et intensivt industrijordbruk med kunstgjødsel og sprøytemidler ikke utnytter det energioverskuddet husdyrgjødselen utgjør en enda et jordbrukspolitisk selvmord som Terje Riis-Johansen og Jens Stoltenberg begår hver dag de ikke gjør noe med dette.

Det er på tide at man forsøker å gjenopprette balansen i det norske jordbruket ved å samordne ressursutnyttelsen i jordbruket - slik at korn- og grønskaksdyrkerne får tilgang til den energien /plantenæringen som ligger i husdyrgjødselen. Dagens forhistoriske jordbrukspolitikk gjør at store energiverdier "går tapt" som lokal forurensing av elver og vassdrag - eller som spesialavfall.

Hadde regjeringen ment det alvorlig med satsing på CO2-reduksjon ville de tatt tak i Norsk skipsfart (70% av det sivile CO2-utslippet i verden kommer fra sivil skipsfart) og Norsk eierskap i kunstgjødselproduksjon. Norge AS får ikke lov å eie aksjer i selskaper som lager u-etiske våpen og usunn mat. Men å bidra til global oppvarming ved å være storeier i verdens største produsent av kunstgjødsel - det er OK? At YARA og kjemijordbruksindustrien nå har kastet sine øyne på land i Sør / 3. verden er enda et element av grådighet og uetikk som burde få til og med Kristin Halvorsen til å betakke seg millionene fra YARA.

Kongeriket Norge - Yara - Soria Moria erklæringen

I Nærings- og Handelsdepartementets eierberettning fra 2004 står det å lese:

Norsk Hydro besluttet i 2003 å skille Hydro Agri ut som et eget selskap for å styrke mulighetene for videre vekst og utvikling av virksomheten. På generalforsamling 15. januar 2004 stemte staten ja til forslaget. Selskapet fikk navnet Yara International ASA, og ble notert på Oslo Børs 25. mars 2004. Yara er verdens ledende leverandør av plantenæring i form av mineralgjødsel, med salg i mer enn 120 land. Staten fikk etter transaksjonen en eierandel på 36,2 pst av det nye selskapet.

Hvor er da troverdigeheten i Soria Moria-erklæringen om 15% produksjon og salg av økologisk mat i Norge innen 2015?

Hvor er i det hele tatt norske myndigheters troverdighet i internajsonale miljøspørsmål når de sitter som en vesentlig eier av verdens ledende kunstgjødselforetak? Med aggresiv markedsføring mot 3. verdens bønder (der det p.t. er et tilnærmet økologisk jordbruk i dag), utstrakt lobbyvirksomhet for å få innpass i nye markeder.

Dersom det er noe i norske myndigheters ønske om et mer økologisk og miljøvennlig jordbruk,- bør de snarest komme med en erklæring og en påfølgende politikk som monner:

70% øko mat i offentlig regi innen 2015 - dette styrer de helt selv og bør være innefor rekkevidde.

Hvilke mål som skal gjelde for samfunnet forøvrig er i grunnen ikke så interessant med sittende regjering. En sosialdemokratisk / sosialistisk regjering vil alltid være mest opptatt av hva det offentlige gjør - og da er et mål for offentlig mat i Norge mest interessant - og gir sterkest signaleffekt.

Våg å gå foran Terje Riis-Johansen!
- eller er det slik at Terje Riis-Johansen & Jens Stoltenberg bare for synsskyld følger opp forrige regjerings 10% med noe "enda bedre" men i liten grad ønsker å binde seg til handling?

Økologisk mat - miljøvennlig mat?

Det er gode tider for miljøbevegelsen - det er ekstremvær og varmt i været.
Media hauser opp både Siv Jensen og andre Jens-er i deres umettelige jakt etter medieoppmerksomhet :)

Økologisk mat blir først ordentlig økologisk når den kommer fra et jorde eller et bakeri ikke så langt borte fra deg. Miljøgevinsten ved økologisk jordbruk blir fort usynlig dersom maten skal reise langt før du får nyte den.

Så merkelig det faktisk kan høres så kan det være med miljøvennlig og dermed mer økologisk å spise kortreist mat istede for økologisk mat. Dersom valget står mellom salat produsert i Vestfold - med bruk av kunstgjødsel - eller økologisk salat fra Spania / Israel / Egypt,- så er det - transport og lokal forurensing tatt i betraktning - mer miljøvennlig for oss som bor i Norge å spise salaten fra Vestfold. Salaten fra sydeuropa / midtøsten er ofte fløyet (!) til Norge - og DET er ikke spesielt miljøvennlig! I tillegg kan miljøet rundt den økologiske gården være såpass forurenset at selve salaten er like "giftig" som den norske kunstgjødsel salaten.... Godkjenning av økologisk frukt og grønt er kun rettet mot produksjonsmetodene og innstasnidlene (gjødsel, fôr m.v.) - ingen kontroll av sprøytemiddelrester, tungmetaller m.v. i selve varen utover det som all frukt og grlnt er utsatt for i Norge.

Det er mao ikke nok å vite om maten er økologisk dersom du vil handle miljøvennlig og bærekraftig - men også HVOR den kommer fra og hvor langt / hvordan den har reist.

Mat som varer lenger

En liten gladsak fra to av Sørkedalens familier med barn med diabetes: de merket at blodsukkeret holdt seg oppe flere timer lenger etter frokost / lunch med Godt Brød enn med "fabrikk kneip" fra supermarkedet.

Våre gode naboer i Bergen har også merket at de rett og slett yter jevnere og bedre gjennom hele dagen med en god Godt Brød Frokost og Lunch (gjerne litt sen lunch)

Bakeren anbefaler skiver av Grovbrød med salat og grønt til.

Godt Brød - ren samvittighet

Ren og troverdig mat er i vinden som aldri før!

Bevisste forbrukere kjøper ren, økologisk mat og vet at de da ikke belaster fremtidens miljø med uante konsekvenser av kjappe løsninger og uetiske snarveier til maksimal fortjeneste.

Et økologisk brød hver dag er en god og anstendig måte å tenke fremover på, - gi våre etterkommere en rimelig sjanse til å overleve. Til å jord å dyrke maten sin på.

Det lages i dag for mye næringsmidler og for lite MAT. Det er for mange som jobber med næringsmidler som ikke spiser det de lager selv...

Ved å spise økologisk og ren mat - kortreist og gjerne fra en gård eller et bakeri der du kan se hvem som lager maten - får du et nærmere og sunnere forhold til maten du skal spise.

Det blir det god steming og god mat av!